Ukesammendrag…fra onsdag til onsdag.

Jeg har fortalt tidligere om hvordan jeg hørte om dette kostholdet for 9 og et halvt år siden. Og hvordan jeg har holdt meg til det uten noen større sprekk de siste 7 årene. Jeg har prøvd og feilet, og funnet ut hva som er bra for min kropp, og hva som ikke er det. Og ikke minst, jeg har funnet ut hvordan jeg skal kunne leve med det. Til vanlig spiser jeg en moderat variant, hvor jeg spiser en god del grønnsaker, i ferier, festdager, litt helger og høytider blir det mer liberalt. Da kan jeg kose meg med litt is, godis, kaker, stort sett hjemmelaget og sukkerfritt selvsagt.

Nå i jula ble det masse god mat, både på middagsfronten, ved frokostbordet og på kakefatet. Men fest er fest og hverdag er hverdag. Så når siste julegjest reiste, så var det innstramming på livreima og tilbake til hverdagen. Det blir et par uker med veldig strikt kosthold for min del, men jeg nekter å leve på kjedelig mat av den grunn. Mattrivsel og matglede er viktig for meg. Hvis ikke blir jeg lei, og da sklir det fort ut. Når man begynner på et veldig strengt, ketogent kosthold, så vil kroppen tømme seg for overskuddsvæske, væsken kan dra med seg litt salter og mineraler ut av kroppen. Disse er det selvsagt viktig å erstatte, ellers kan man oppleve noe som kalles for ketoflu. Det er ikke spesielt behagelig. Det er en samlebetegnelse på ubehag man kan kjenne når kroppen får mangel på salter og mineraler. Hodepine, kvalme, svimmelhet o.l er vanlig. Derfor er jeg nøye på å få i meg nok av det som skylles ut med overskuddsvannet den første uka.10dagene når jeg går fra et liberalt til et ketogent lavkarbokosthold.

Uka har gått over all forventning egentlig. Syns det har blitt både variert og næringsrikt. Vel og merke ble det spinatsuppe 2 dager, men jeg orket liksom ikke spise alt den ene dagen, og jeg kaster nå helst ikke mat.

Uka startet med kyllingklubbe og soppstuing, med oliven på siden, siden ble det ordentlig beefburger med ost på grønn salat og hvitløksdressing, deretter stekt laks og stuet spinat, spinatsuppe med egg og ostestrø og kjøttrike pølser med olivensalat med fetaost og tilslutt panert torsk med spinat, purre, knute- og blomkål. God og variert middag, men gleder meg til litt flere grønnsaker.

Til lunsj har det gått i snurrer med fyll, salat, kokt egg, avokado, reker og kreps.Har vært god og mett hele tiden, har passet på å salte maten ordentlig, mat fra bunnen av inneholder lite salt, og siden vi mister salter i startfasen så er jeg litt nøye på det. Saltmangel er faktisk ikke noe gøy. Jeg har forresten brukt Seltin, siden den i tillegg til salt også inneholder kalium, som også har en tendens til å forsvinne med vannet. (kalium skal man aldri overdosere, så derfor bruker jeg ikke Seltin stort lengre enn de 10 første dagene etter livreiminnstramming) Kjente et lite snev av den foran-omtalte ketofluen i går, men den gikk kjapt over med litt ekstra seltin.

I tillegg til kosthold, så har jeg vært ute å gått hver dag, varierende hvor langt og lenge, siden vær og føreforhold har gått fra perfekt vintervær med 2 blå og godt føre eller sur vind og såpeglatt…til tosifrede blågrader og skjerf foran munn og nese. Men det er godt med frisk luft, og bra å få beveget seg. Planen framover blir nå to-tre dager med ketokost, bare ikke fullt så begrenset grønnsaksmessig som denne uka. Den 12, er min faste månedlige veiedag, jeg veier meg kun en gang i måneden, syns at det å veie seg ofte fører til stress, og stress er iallefall ikke godt for hverken helse eller vektnedgang. Og ja, jeg har fortsatt noen kiloer å ta av, selv om det har forsvunnet 60 kg til nå. Har stort sett bare tatt det rolig og gått sakte men sikkert ned. Nå har jeg plutselig fått lyst til å prøve å gå ned fortere, så derfor gjør jeg litt mer innsats for å få opp farten. Mangler 8 kg på å veie det jeg veide for 30 år siden, hadde vært toppers om jeg rakk dit før bursdagen min. Så etter veiedagen vil jeg prøve meg på faste for første gang, aner ikke hvordan jeg vil takle det, men gir det et forsøk, så får vi se. Vil skrive mer om både veiedag og faste når den tid kommer.

Ellers har uka bydd på både gleder og bekymringer. Jula er enda i hus, her holder vi på tradisjonen og tenker at 20ende dags Knut feier jula ut….kjenner jeg Knut rett så må jeg nok feie helt selv, men det får gå. Har fått ut litt jul forresten, rester etter jul har blitt fuglemat i dag. Hadde igjen litt delfiafett, litt smult som jeg smeltet, noen få julekaker laget til julegjester, altså sånne vi ikke spiser selv…ble knust oppi fettet, jeg hadde igjen noen nøtter og fant tilogmed noe tørket julefrukt, tilføyet litt kokos og frø, rørte alt inn i det smeltede fettet og hadde dette over i noen tiloversbokser jeg hadde laget hull i og satt inn hyssing slik at de kan henges opp. Lot blandingen stivne i boksene så nå kan småpipsen komme på julebord. Vi er veldig glad i småfuglene og ekorna som kommer til mateplassen vår. Det er vanligvis veldig livlig der, koselig å både se og høre.

Og dermed var det bare å brette opp genserermene og stupe inn i en ny uke. Gleder meg faktisk allerede.

Enkel spinatsuppe

Dagen i dag suste igrunn forbi. Jeg hadde lyst å gå en lengre tur før lunsj, så kledde meg godt og gikk ut. Etterhvert ble jeg forspurt av eldstejenta mi om å bli med i stallen og bære og stable høyballer. Så dro rett i stallen etter at jeg var ferdig å gå tur. Vi bærte og stabla og det var i grunn trivelig det, avslutta dagen der med å prate litt med hesten. Hesten sa ikke så mye, men virket fornøyd med både høy og litt ekstra gulrot.

Vel hjemme igjen ut på ettermiddagen, og hadde mest lyst på noe enkel og lettvint mat, aller helst suppe. Jeg er over gjennomsnittet glad i suppe, og lager det ofte. Før jeg begynte med dette kostholdet, så var det vel helst Toro-poser og sånt jeg brukte, for jeg hadde en merkelig formening om at det var så avansert å lage selv. Har siden funnet ut at det er så absolutt ikke avansert. Suppe er noe av det enkleste man kan lage, både på dette kostholdet og forsåvidt også ellers.

Valget i dag falt på spinatsuppe.

middagsforslag20

Lettvint Spinatsuppe, 3-4 porsjoner

  • 50 gram smør
  • 1 pk (450gr) hakket spinat, frossen.
  • 2 dl kokosmelk
  • 8 dl vann
  • salt, pepper, ekstra sterkt chilipulver, paprikapulver og muskat.
  • 1 liten ts johannesbrødkjernemel.

Smelt smøret i en kasserolle, tilsett krydderet og la det surre litt sammen. Hell oppi kokosmelken, den frosne spinaten og vann. Kok opp og la det koke i 5 minutt. Ta kasserollen av plata, og bruk stavmikser på å la spinaten bli helt finmost. Stavmiks inn en liten teskje med johannesbrødkjernemel på slutten. Serveres med kokte egg og et litt dryss revet gulost.

En lang kortversjon!

Kanskje jeg skal fortelle litt av min historie. Iallefall kortversjonen sånn i første omgang. Enkelte ting kommer jeg kanskje tilbake til etterhvert. Jeg er nå født inn i en ganske vanlig familie, med vanlig kosthold, og i den tiden hvor brus og godteri bare var til fest. Jeg hadde normal startvekt, men ble tidlig en litt lubben jente. Aktiv som bare det, høyt og lavt, aldri stille. Fram til 10-års alderen var jeg lykkelig uvitende om at det var noe feil på meg. 

Da fikk jeg beskjed av en i den tiden sikkert korrekt helsesøster om at jeg veide for mye. Jeg var hele 5 kg mer enn hva som var normalt for jenter på min alder. Så jeg måtte slankes. Min mor tok dette tungt, men hun fulgte helsesøsters råd om å slanke meg. Jeg ble ikke slankere, jeg ble bare mer usikker. Og mistet den selvtillitten jeg til da hadde hatt i bøtter og spann. Og så ble jeg enda tjukkere, de første åra i tenårene la jeg på meg, noe som var veldig deprimerende, siden jeg allerede var tjukk nok fra før. Jeg begynte å slanke meg selv da jeg var 14-15… Jeg var fortsatt en ganske aktiv ungdom, satt sjelden inne, leste alt jeg kom over av dietter og om kosthold, og prøvde alle ukebladkurene jeg fant. Det førte til at jeg etterhvert hverken klarte å kjenne sult, eller metthet. Det forsto jeg ikke da, men har forstått det i ettertid.

Slankekurer, sultekurer, 5 kg ned, 7 kg opp. Fram til jeg ble 18 hadde jeg slanket meg opp til 80 kg. Til da hadde jeg vært både aktiv, og spist relativt sunt, mesteparten av tiden. Nå fikk jeg jobb, egen hybel og kjæreste med bil. Mer penger og mindre aktivitet er ingen god kombinasjon for en usikker tenåring. Gikk opp 20 kg på et år, følte meg alltid sulten og valgte ikke de sunnere løsningene som fram til da hadde vært hjemme i kjøleskapet hos mamma. Det ble mye godteri og hurtigmat i den perioden.

100 kg! Jeg fikk sjokk, og ble enda mer usikker, og mistet vel resten av den lille selvtillitten jeg hadde igjen. Og begynte en panikk-slanking, fullstendig sultekur, spiste nesten ingenting i 5-6 dager, før jeg desperat av sult overspiste og kastet opp i et par dager. Dette pågikk i flere måneder. Jada, jeg vet nå at jeg var syk, jeg innså ikke det den gangen. Men det virket, og jeg gikk ned i vekt. Etter noen måneder ble jeg gravid, og heldigvis klarte jeg å ta meg sammen da, og slutte med det sykelige spisemønsteret. Gjennom svangerskapet gikk jeg ikke noe spesielt mye opp i vekt, faktisk under gjennomsnittet. Jeg hadde ikke den konstante sultfølelsen, så det å spise ble nesten normalt. Og jeg fødte et friskt og nydelig barn på 4,2 kg. Etter fødselen var jeg slankere enn på lenge. Og veldig stolt, både av barnet og meg selv. 

Så kom hverdagen tilbake, etter at jeg sluttet å amme så kom den evinnelige sultfølelsen tilbake, jeg er blitt ganske så sikker på at den har vært hormonstyrt, selv om jeg ikke har noe bevis for akkurat det. Jeg var, utenom overvekten frisk på den tiden, så jeg hadde ingen grunn til å oppsøke lege og bli analysert på kryss og tvers. Men jeg har i alle mine 3 svangerskap spist normalt, og lagt på meg under gjennomsnittet. Det er mellom svangerskapene det har gått riktig ille. 

Jeg ble syk da jeg var 41, kroppen fungerte bare ikke, jeg fikk den ene sykdommen etter den andre, bare småting, men hvert virus som passerte meg på gata klistra seg fast virket det som. Spysyke 3 ganger på en måned f.eks og stadige forkjølelser, og det utviklet seg fort. Jeg fikk bihulebetennelse på bihulebetennelse, sterke hodesmerter, søvnmangel av en annen verden, svimmelhet, slapphet, jeg besvimte i tide og utide, jeg mistet styrken i armer og ben, klarte knapt å løfte en melkekartong, muskelsmerter og konstant smerter i magen, jeg kreket meg på jobb det beste jeg kunne, så lenge jeg kunne. Tilslutt ble jeg tvangssendt til lege. Og sykemeldt tvert.

Det tok lang tid å stable seg på beina igjen, jeg hadde et svært dårlig immunforsvar, jeg hadde store og mange vitamin/mineral-mangler, jeg hadde et blodtrykk som steg høyt, for så å bråsynke flere ganger om dagen, jeg hadde depresjoner og angst, smerter og verk. Og overvekt. Legen var av det medmenneskelige slaget, og brukte den ikke mot meg. Han undersøkte og utredet, symptomer og smerter, og han spurte hva jeg hadde prøvd for å miste vekt. Jeg svarte vel omtrent alt. Da spurte han om jeg hadde prøvd lavkarbo. Det hadde jeg knapt hørt om den gangen. Han ba meg lese om det, og se om jeg kunne tenke meg å prøve det. Han kunne også søke meg inn til slankeoperasjon. Jeg svarte ja til begge, både at jeg skulle lese om lavkarbo, og at han kunne søke meg til operasjon. 

Jeg begynte å lese, og lese, og lese enda litt. Jeg leste også om lavfodmap som kunne hjelpe for mageproblemer, og det hadde jeg jo i mangfold. Så jeg prøvde litt lavfodmap, og jeg ble litt bedre, litt mindre kvalm iallefall. Så startet jeg på lavkarbo, litt prøving og feiling, jeg hadde ingen andre enn legen å prate med om dette, så det ble endel på egenhånd. Men det gikk seg nå til. Da jeg fikk innkallelse fra sykehuset angående samtale om operasjon hadde jeg gått ned 40 kg. 

Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville ta operasjon på daværende tidspunkt. 

Men helsa var fortsatt ikke bra, og pga sykemeldinger og manglende ekstratillegg på lønna mi så ble økonomien helt umulig. Jeg måtte flytte, for det ble for mange utgifter med all sykdommen og mye lavere inntekt og jeg havna på et sted jeg virkelig mistrivdes. Det var langt til butikk, og det var dårlig med buss, og jeg hadde ikke bil. Så det ble vanskelig å planlegge mat, jeg var i tillegg fortsatt ganske dårlig på mange måter, så jeg falt for fristelsen med å prøve et «normalt» kosthold igjen, kjøpe inn brød og knekkebrød, ris, pasta og ting som er lett og kjapplaget, som varer lenge og som var billig. 

Det tok ikke mange dagene før jeg oppdaget at kroppen fikk mer smerter, at jeg igjen følte denne evige sultfølelsen, at jeg ble svakere. Uheldigvis så var jeg ikke sterk nok til å hente meg inn med en gang, Det tok noen måneder, og da hadde jeg lagt på meg en god del igjen. Men, jeg klarte å reise meg igjen, flyttet en gang til, og fant meg et sted jeg stortrives på. Jeg leste enda mer om kosthold og helse, og ble enda mer ivrig og oppsatt på å lære mest mulig. Siden den gang har jeg holdt meg fast. Helsa er blitt bedre og bedre, det har tatt tid, 7 år tok det, å få alle vitaminene og mineralene på plass, få en tarm som fungerte godt nok til å ta opp det kroppen trenger. Betennelser har forsvunnet, magen er bedre, jeg sover bra, jeg har sjelden hodepine og jeg har ikke hatt spysyka på flere år. Det verker mindre i musklene mine, og jeg har gjenvunnet mye av styrken i armer og bein, ikke helt som før, men på god vei. Utmattelsen er også blitt mer borte, selv om jeg enda trenger mer hvile enn før. Det beste av alt er at jeg har gått ned 60 kg og begynner å føle meg normal igjen. 

Og nå er vi ved dagen i dag. Per dags dato så er jeg aktiv, jeg er ute hver dag, går mye i mark, natur og nærmiljø, i dag var ikke noe untak. Ble en fin tur i 2 blågrader, med blå himmel. Vel hjemme igjen så ble det lunsj, en ytterst enkel versjon av opsis, eller hva originalen heter. Oppskriften er som følgende;

  • 3 middels egg
  • 1,5 dl vann
  • 1 boks naturell first price smøreost
  • 25 gram psyllium (oppmalte frøskall fra loppefrøplanten)
  • litt salt
  • litt natron
  • valmuefrø

Jeg kjører alt utenom valmuefrøene sammen med en stavmikser, til det er en glatt og klumpfri røre. Legger et bakepapir i bunnen av en stor langpanne og heller røra over. Passer på at den blir et jevnt tynt lag. Så strør jeg valmuefrø over og steker midt i ovnen i ca 15 minutter. 200 grader. Delte denne «pannekaken» i 8 strimler og smurte med ønsket pålegg. Smør, ost og kalkunfilet i den ene, hjemmelaget tunfisksalat i den andre. 

lunsjforslag7